Oppgave 5.3.27
a) Anders:
Anders legger sammen nevnerne og lar det være "fellesnevner". Summen av teller og nevner i brøk nr. 2 lar han være teller i brøk nr. 1 og omvendt.
Her kunne det være på sin plass med litt konkretisering. Sett oppgavene i en kontekst (pizza, kakestykker, … "you name it"). La Anders erfare at svarene han får ikke er riktige. La han selv prøve å finne ut hva som blir riktig ved tegning. Lærer kan være tilstede som veileder. Bl.a. trenger kanskje Anders litt hjelp når han kommer til problemet med fellesnevner.
b) Grete:
Grete bruker algoritmen for divisjon med brøk selv om det her dreier seg om multiplikasjon: Hun snur brøk nr. 2 og ganger deretter teller med teller og nevner med nevner.
Jeg ville spurt Grete om hva
regneoperasjonen er her. Kanskje ser hun at hun har tatt feil av regneartene. Hvis
det viser seg at det ikke er snakk om en "slurvefeil", ville jeg
spurt henne om det er rimelig at 
blir det samme som 
. Er det det samme om vi ganger med 
eller 
? Jeg ville latt Grete jobbe med liknende oppgaver der
kanskje brøkene er noe enklere, og latt henne prøve (evt. hjulpet henne til) å
finne svaret ved tegning. Det er viktig å få Grete til å tenke over meningen
som ligger bak regnestykkene og ikke som lærer slå seg til ro hvis hun
plutselig skulle huske den "riktige regelen".
c) Anne:
Denne er virkelig finurlig. Se på
det første eksemplet: 
= 166. Annes
algoritme er slik: 4 × 4 = 16, det blir 6 (skrives ned: siste siffer i svaret)
og 1 i mente (skriver det ikke ned). 5 × 3 = 15. 15 pluss 1
(minnetallet) blir 16, som skrives ned.
Jeg ville tatt meg seg en prat med
Anne om hva brøk er for noe. Hva betyr f.eks. 
, og senere: hva mener vi egentlig med 
? Anne bør få knyttet både tallene og regneoperasjonen til
noe meningsfyllt. Det er helt meningsløst å si til Anne: "Nei, Anne, det
blir ikke riktig. Du må gjøre slik: 4 × 3 = 12 og 5 × 4 =
20 det blir 
." For Anne er hennes egen regel like meningsfyllt som
denne.
Opprettet 12.11.01
Høgskolen i Stavanger